Balladen om Morgan Kane 50 år – Benny Borg
MORGAN KANE 50ÅR
Av og med Benny Borg
I januar 1973 erobret «Balladen Om Morgan Kane» førsteplassen på den første Norsktoppen -og det av en svenske! Det ble startskuddet på en karriere som har vart i, ja nettopp, 50 år – en karrierereise uten sidestykke i Norsk Showbiz-historie. I 1970-og 80-årene tapetserte Benny Borg Norsktoppen med den ene hiten etter den andre. Ved ett tilfelle hadde han hele fire låter liggende der samtidig!
Balladen om Morgan Kane 50 år blir med andre ord en hitparade av en konsert hvor du også får historien bak låtene og karrieren til svensken som endelig er blitt norsk.
Morgan Kane 1973:
https://www.youtube.com/watch?v=5H4fYW6xkNc
Billettene er i salg på Hjertnes.no!
En behagelig bauta, Skrevet av Kristian Rødvand Ranano.no
Legenden Benny Borg og hans nystemte Martin-gitar tok oss med på en lun og behagelig, fornøyelig og underholdene reise gjennom sitt rike, musikalske liv.
Gjennom karrieren har Borg sunget både egne og andres låter med stor suksess, og det vi fikk servert på Smeltedigelen kan vi vel kalle en best of Benny-konsert.
Resten av konserten er viet hans eget materiale, i hovedsak fra hans siste album «Den største reisen» fra 2016. Og her kommer perlene på rekke og rad. Den såre og triste «Den store dagen», om en stakkars gammel dame som aldri får besøk. «Edith Gassion», en varm og inderlig kjærlighetserklæring til Edith Piaf, etter hennes døpenavn Édith Giovanna Gassion. Den vakre og poetiske tittelmelodien til nevnte plate.
Sterkest inntrykk gjør nok sangen han har skrevet til sin avdøde kone, «Jeg kommer ikke tomhendt», som kom til ham mens han besøkte hennes grav, og «God morgen min kjære». Det er sanger som oser av levd liv og sterk kjærlighet, varmt og inderlig formidlet av en mester i sitt fag.
For å sitere Arvid Martinsen, som kan høres ute i salen: «Det e godt, det dære». Det er virkelig godt.
I en og en halv time har Benny Borg oss i sin makt på hovedscena, og etter en øredøvende applaus koster han på seg et ekstranummer. Han avslutter som han begynte med Cornelis, og vi synger hjertelig med på tralle-partiet i «Turistens klagan». Kort oppsummert så var det en lun og behagelig, fornøyelig og underholdene, og ikke så rent lite vakker reise gjennom et rikt, musikalsk liv vi fikk være med på.
